Ekkokammer – Ekstremister på alle kanter

Ekkokammer

Ekstremister på alle kanter

Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse på en situasjon om meninger og tanker som blir forsterket gjennom repetisjon og mangel på motstand innenfor en begrenset gruppe. Gjennom algoritmer så vil innhold som gjenspeiler dine meninger og tanker oppstå i dine sosiale medier. 

Ekkokammer et begrep som er i vinden og grunnen er at det er en voksende oppslutning av sterke meninger, spesielt innenfor politikken. Innhold som du liker vil du bli eksponert for i større grad og innhold du misliker vil du bli mindre eksponert for. Ulempen med dette er at det vil i en viss grad kun vise en side av en sak. Det kan gjøre et utslag på hvordan oppfatningen av sentrale samfunnsområder. De vil bare bli eksponert for innhold som underbygger sin mening. Et godt eksempel er «Mannegruppen Ottar» som er en gruppe som er basert på å lage innhold som underbygger sine meninger om forhold mellom kvinner og menn.

Hvorfor er det slik?

Tanken bak ekkokammer gjennom algoritmer er at det skal skape underholdene innhold som gjør at brukerne på de forskjellige plattformene forblir brukere. Mange av plattformene har mottatt sterk kritikk og spesielt rollen de plattformene har spilt i valg av politiske ledere. Den mest kjente er presidentvalget hvor Trump vant.

Høyre VS venstre 

De politiske ytterkantene har fått en høyere oppslutning de siste årene, og det er blitt tatt opp i debatter om ekkokammer i de forskjellige plattformene har spilt en rolle ved å påvirke meningene til sine brukere. Disse brukerne vil ikke møte motstand til sine meninger og det vil underbygge de meningene de har i dag. Det kan være grunnen til at de politiske ytterkantene øker i populæritet.

Kilder:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/XwerL7/begrepet-ekkokammer-boer-skrotes-det-er-sterke-krefter-der-ute-som-vil-demokratiene-vondt-jan-ketil-arnulf

Plattformer endrer din hverdag!

I dette blogg innlegget så skal vi ta fatt på hvordan de nye plattformene blir brukt, hvordan det påvirker sine brukere, hvilke grupper som er lettest å påvirke og hvordan påvirkningen kan brukes for å oppnå et bestemt mål. Ofte i form av reklame eller andre måter å promotere seg selv eller andre.

Det er mange forskjellige plattformer som benyttes i dag, men de mest sentrale er de sosiale mediene siden det er de plattformene som har flest brukere og er meste relevante. De tre store Facebook, Instagram og Snapchat er de plattformene som har flest brukere og flest kjenner til. Det er klart at det er et stort demografisk skille i form av alder på hvem som benytter seg av de nevnte plattformene i størst grad. Disse plattformene blir brukt for å dele innhold med hverandre og det påvirker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Bilder, videoer og meldinger er fellesnevneren ved de populære plattformene. Vi bruker disse plattformene mer aktivt og det har blitt en del av hverdagen til sine brukere

Gjennom disse plattformene så trenger ikke brukerne å aktivt oppsøke de personene de ønsker å kommunisere med, de er bare noen tastetrykk unna. Gjennom den slike plattformer så vil det være lettere å dele de budskap som de ellers ikke ville ha sagt ansikt til ansikt. Brukerne har en lavere terskel for å dele sine meninger, og det gjør at den kommunikasjonen som foregår på disse plattformene er annerledes enn det er i den virkelige verden. Det ser vi tydelig i kommentarfelt hvor mange deler mange negative meninger om andre som de ikke ville ha sagt ansikt til ansikt.

Måten disse plattformene tjener penger på er gjennom å ha reklame/ annonser. Det er slik at den aktuelle plattformen fører reklamen gjennom at annonser og etc. Dukker opp slik at brukerne ser det og de får betalt ut fra hvor mange personer som ser reklamen. Plattformene samler inn informasjon om brukerne, slik at de benytter seg av en reklame som de tror er mest relevant for den enkelte brukerens behov. Det gjør de for å effektivisere bruken av reklamen de fører. Brukerne til plattformene benytter seg av plattformene for å kommunisere et budskap til et ønsket publikum det vil også fungere som en slag reklame siden de ønsker å dele sitt budskap og skape interesse rundt seg selv.

Kilder:

https://forskning.no/internett-media-partner/riktig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gjore-deg-lykkelig/284600

Kunstig intelligens – Slutten på den tradisjonelle arbeiderklassen?

Vi begynner dette semesteret rett på sak og ingen somling, det sørger Arne Krokan for med å gi oss det spennende temaet kunstig intelligens som vi skal dele våre tanker om gjennom blogging #DIG2103. Vet du hva kunstig intelligens omhandler? Det kan beskrives som teknologi som brukes i avanserte maskiner slik at de maskinene kan i en viss grad sanse, føle, handle og lære. 

Jobbtyv?

Den negative holdningen ovenfor kunstig intelligens startet allerede på 80-tallet. Framtreden av en rekke filmer som vinklet kunstig intelligens negativt gjennom at robot-er med kunstig intelligens som tok over verden. Problemet i dag er at mange av de tradisjonelle jobbene hvor fysisk arbeidskraft kan byttes ut med maskiner, som tar over de jobbene og gjør det mer effektivt og billigere. Det vil derfor være mange som vil ha en negativ holdning, og utrykker sin misnøye ovenfor en slik utvikling.

Omstilling

Selve kjernen for misnøyen er at noen mener at det vil være færre jobber tilgjengelig, noe som de tror vil gå ut over arbeiderklassen, og bidra til å øke et allerede stort økonomisk klasseskille. Kunstig intelligens er som alle andre innovasjoner, det skaper endringer. Det vil altså endre måten arbeid gjøres på, istedenfor den fysiske jobben så vil de maskinene som gjør jobben kreve oppfølging. Det vil derfor være viktig å formidle det videre slik at det blir den generelle oppfatningen av endring som eksempelvis kunstig intelligens.

Spennende potensiale

Kunstig intelligens har en rekke bruksområder eksempelvis sosiale medier i form av innsamling og tolkning av data. Det vil gi et mer nøyaktig inntrykk av forskjellige situasjoner som vil resultere i bedre løsninger til forskjellige problemer. 

Det er forventet at mange jobber vil forsvinne grunnet teknologi i form av kunstig intelligens. Det vil derfor være viktig å møte den omstillingen før det er for sent. Det setter krav utdanning som matcher de nye behovene som oppstår. Formidlingen av at utdanning er viktig har alltid vært til stede, men denne omstillingen kommer til å være så omfattende at det kan få store økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at det tas forhåndsregler og de offentlige myndighetene må kanskje være aktive på det området. Senterpartiet kjemper mot denne utviklingen noe som kan stoppe en utvikling som egentlig hadde vært gunstig for den norske økonomien. De kjemper imot utvikling og det har gjennom historien ikke vært bærekraftig. Vi bør heller tilpasse oss denne utviklingen.

Kilder:

https://towardsdatascience.com/artificial-intelligence/home

Lojalitet i arbeidslivet- Det neste er alltid det beste?

Generasjonsskille

Vi befinner oss i dag i en overgangsfase i arbeidslivet, hvor en ny generasjon arbeidstagere som er blitt eksponert for en mer globalisert kultur gjennom enkelte kanaler. Eksempelvis internett og sosiale medier. 

Vi har også de som var aktive i arbeidslivet før denne eksponeringen. De vil ha mindre påvirkning fra disse kanalene, og kan derfor ha en annen innstilling ovenfor arbeidslivet.

Den nye generasjonen arbeidstagere

Det har seg slik at det har blitt en allmenn oppfattelse for den nye generasjonen med arbeidstagere at de skal gripe alle muligheter som byr seg. Får de en mulighet eksempelvis et jobbtilbud, så er det mer attraktivt enn den jobben de har i dag, og det skyldes at det er en mulighet. Frykten for å gå glipp av en mulighet er større en den oppfattende risikoen av å gjennomføre en slik endring. Jeg oppfatter at det er et skille mellom hvordan den nye generasjonen med arbeidstagere og de resterende arbeidstagere oppfatter slike situasjoner og vil derfor ha forskjellige meninger om hvordan arbeidslivet fungerer.

Hvis vi går litt tilbake i tid så kunne man gjette hvilket yrke en personen vil ende opp med gjennom minimalt med informasjon om hvor personen er oppvokst, og hvilket yrke deres foreldre hadde. I dag så skjønner du ikke hva de jobber med selv om de har forklart deg det.

Lojalitet

Den generelle oppfattelsen av lojalitet er at du skal være lojal mot din egen arbeidsgiver, samt de kollegaene du jobber sammen med.

Oppfattelsen av hva som er lojalt har ikke endret seg, men det som har endret seg er hvem man skal være lojal ovenfor. Det er blitt viktigere å skape nettverk med gode relasjoner og bygge erfaring gjennom å jobbe med forskjellige arbeidsgivere. Tidligere var innstillingen for å ta steg frem i karrieren så kan man gjøre det internt i en organisasjon eller en bedrift, mens i dag så tror det at du må jobbe i flere forskjellige selskaper for å ta steg oppå i karriere stigen.

Resultatet av generasjonsskillet

Vi kan se et skille på dem som har vokst opp med sosiale medier og de som ikke har det. Eksponering for en kultur som handler om å vise fram sin beste side har påvirket den nye generasjonen arbeidstagere. De har en annen oppfatning om hvordan man skal forholde seg til kollegaer. De legger mer vekt på relasjoner og mindre vekt på lojalitet til arbeidsgiveren. Resultatet av dette er at de vil bytte jobb flittigere for å ta nye karriere steg istedenfor å gjøre det internt i en organisasjon.

kilder:

https://www.infotjenester.no/artikler/hva-betyr-lojalitetsplikten/

https://www.cw.no/artikkel/debatt/lojalitet-til-arbeidsgiver-en-viktig-kvalitet-2019